Den nordisk-katolske menigheten i Karlskrona i Blekinge, der Sverige strekker seg aller lengst ned mot Polen, hadde besøk av biskop og erkedegn 12.–14. mai. Vi har en liten forsamling med prest og diakon der i byen. Og noen nye har sluttet seg til de siste månedene. Forsamlingen bærer navnet St. Nikolaus.
Under søndagens pontifikalmesse ble også et nytt medlem tatt opp og krismert, en som valgte å stå i den lokale tradisjon og tok krismeringsnavnet Nicolaus. Med nynorsktalende celebrant, bokmålspredikant, svensk liturgi og salmebok, norsk pianist, svensk diakon, engelsk ministrant og svensk forsamling var det vanskelig å unngå litt babelsk språkforvirring. Men de lokale var i hvert fall enige om av svorsk var å foretrekke framfor nynorsk.
Blekinge var kledd i sitt vakreste vårskrud denne helgen. Men programmet var stramt nok til at det ble lite tid til utflukter. Møte med det lokale kleresieet, temasamling om den udelte kirkes tro, samtaler og sosialisering fylte dagene.
Den lokale metodistkirken, Emanuelskyrkan, har vært forsamlingens veldig gjestfrie hjem siden starten. Framtiden vil måtte svare på om vi kan vokse så pass at vi kan bli værende i dette huset.
