DNKKs generalsynode var samlet i St. Johannes Døperen Kirke i Oslo lørdag 4. mai. Ved åpningen av synodemøtet hilste erkebiskop Antonius (Mikovsky) og hans økkumeniske sekretær fr. Rob (Nemkovich) synodedeltakerne online fra USA. De fulgte også de innledende forhandlingene før de takket for seg.
Generalsynoden samles annethvert år for å velge lekmedlemmer til kirkerådet og trekke opp linjer for Kirkens virksomhet. Biskopen, erkedegnen og Kirkens ulike institusjoner avlegger rapport til generalsynoden. Årets generalsynode var imøtesett med særlig spenning fordi det forelå et forslag om vidtrekkende endring av Kirkens statutter. Bispedømmet har hittil omfattet kun Skandinavia, i praksis Norge og Sverige. I tillegg har biskopen hatt tilsyn med det som til nå har hett DNKKs tyske administratur.
Det tyske administraturet omfatter DNKK-menigheter i Tyskland og Ungarn, samt blant de ungarsktalende miinoritetene i Slovakia og Romania. I disse områdene har DNKK hatt en sterk vekst og er nå like stor her som i Skandinavia. Det har derfor vokst fram et sterkt ønske om å bli tatt opp i bispedømmets ordinære stuktur på linje med menighetene i Skandinavia.
Med stort flertall vedtok generalsynoden å si ja til ønsket fra det tyske administraturet. Samtidig deles bispedømmet i to eller tre regioner (Antallet må avgjøres i samråd med det tyske administraturet, avhengig av hvorvidt de ungarskspråklige menigheeteene ønsker å bli en egen region, eller om de fortsatt ønsker å være sammen med de tyskspråklige.) med hver sin regionalsynode og hver sitt regionalråd. I praksis betyr det at vi her hjemme fortsetter som før, men at det skandinaviske kirkerådet nå er et regionalråd i en større sammenheng,; tilsvarende blir den skandinaviske generalsynoden en regionalsynode. Hvert fjerde år skal så regionalsynodene samles til en felles generalsynode der det velges et felles kirkeråd og behandles saker som angår hele bispedømmet.
Fordelen med den modellen som er valgt, er at den er åpen for at også andre regioner kan slutte seg til bispedømmet når det blir aktuelt, og det vil også bli lettere å skille ut en region som et eget bispedømme når den tid måtte komme.
Vi her i Skandinavia kommer til å få vår første føling med den nye virkeligheten på årets Gran-stevne. Da får vi besøk av fr. Aelred fra Budapest som skal holde et av foredragene – på engelsk.
Årets generalsynode behandlet også en rekke mindre saker, og spesielt oppløftende var biskopene Ottar Mikaels og Roald Nikolais rapporter fra arbeidet i deres myndighetsområder i Europa. Kirken vokser, og vi står i et levende fellesskap med nordisk-katolske trossøssken i etter hvert ganske mange europeiske land.
