Jonsok

«Også du, barn, skal kalles den høyestes profet, for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier, for å lære hans folk frelse å kjenne ved forlatelse for deres synder.»

Slik lyder profetordet om Johannes Døperen. Johannes var løftesbarnet som Sakarias og Elisabeth fikk enda de ikke hadde fått barn fordi Elisabeth var ufruktbar, og nå var de høyt oppe i årene. Å være fruktbare og få barn har vært menneskets mål gitt av Gud og er en grunnleggende mening med vårt liv siden Adam og Eva ble skapt og satt til å legge jorden under seg.

Sakarias og Elisabeth var i stor nød fordi de var barnløse, men de var begge rettferdige for Gud og vendte seg til ham. Barnet kom til som Guds svar på foreldrenes bønner. Og bønnen ble dobbelt oppfylt, for foreldrene gav ham tilbake til å tjene Gud for hele hans levetid, han var en nasireer fra fødselen av, lik Samuel som 1000 år før på samme måte var Hannas løftessønn. Samuel ble profeten som salvet David som Israels konge, og Herrens ånd kom over David fra denne dagen og siden.

Gud gav løfte om at Johannes skulle være stor for Herren og være til fryd for foreldrene og til glede for Israelsfolket. Johannes Døperens store oppgave var å forberede folket på Frelseren som skulle komme. Han var oppfyllelsen av profeten Esaias tale om «Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!» og «Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.»

I motsetning til nesten alle andre helgener som minnes på deres dødsdag, feires Johannes Døperen på hans fødselsdag 24.6. Årsaken ligger i hans gudegitte oppdrag som forløper for Jesus. Johannes feires på årets lyseste dag, og tradisjonelt feires dagen med brenning av bål. Bålet er, på samme måte som vannet, symbol på renselsen idet synden vaskes bort i dåpens vann, men det nye mennesket i Kristus, står opp. Johannes var ikke lyset, men han var en brennende ild, som kalte folket til omvendelse. «Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene», sier profeten Esekiel. Johannes pekte på Jesus som verdens lys. Og Jesu fødsel feires ved vintersolverv, for han er det sanne lys som skinner i mørket.» «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde sier evangelisten Johannes.» «Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.»

Johannes var profeten som døpte Jesus i Jordan, for å oppfylle all rettferdighet. I evangeliene hører vi: «Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» Og Jesus ble jødenes konge og vår konge til evig tid.

Johannes Døperen kalte Israelsfolket til omvendelse. Han holdt lovens gode krav frem for folket slik at hver enkelt kunne speile seg i loven og se at han trengte å bli renset. Erkjennelsen av å ha syndet, dvs. å ha sviktet Gud og sin neste, er første del i det som må til for å komme til Gud.

Johannes vidnet om Jesus og sa: «Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Når Johannes peker på Jesus som Guds lam, så profeterte han om Jesu død for verdens synder, og ved Jesu dåp ble hans død på korset foregrepet. På ikonene av Johannes holder han derfor ofte et kors, og på fondveggen bak alteret står han til høyre slik at han som den siste profet i den gamle pakt peker på Jesus. Fra Jesu dåp av skulle Johannes virksomhet avta fordi han ikke skulle stå i veien for Jesus som han hadde beredt grunnen for.

Jesus har ved sin død på korset og ved sin oppstandelse tatt på seg all synd, og vi er ved dåpen gitt løfte om å få Den Hellige Ånd og ild. Ved Jesu død på korset er vi virkelig fri fra lovens tyranni og ved å bli født ny med Jesu oppstandelse er vi blitt fri til et nytt liv med Den Hellige Ånd som sikkerhet og uendelig kraft og styrke. Og Jesus sier: «Vil noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge etter meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.»

Det viktigste mål i livet er å bære god frukt. Hanna ønsket seg barn og gav Gud sin tillit, og etter at løftet var oppfylt, gav hun Samuel tilbake til Guds ære og til folkets glede. Slik er vårt livs mål å bære renset og god frukt for Gud, og slik kan også den barnløse få mer frukt enn kvinnen med mange barn.

Dn. Erik Matias Parmer
St. Mikael menighet, Den nordisk-katolske kirke i Fredrikstad.